Mangler info om farlige kjemikalier

Arbeidstilsynet gjennomførte 20. og 21. mai en landsdekkende tilsynsaksjon rettet mot 261 bygg- og anleggsplasser.

Nesten 60 prosent mangler såkalte HMS-datablader, det vil si stoffkartotek over farlige kjemikalier.

Varsel om pålegg

Til sammen 31 bedrifter i regionen Vestfold, Telemark og Agder-fylkene ble gransket, noe som resulterte i 21 varsel på pålegg.

I Vestfold ble fire bedrifter sjekket, hvorav to fikk varsel om pålegg.
Ifølge overingeniør Dag Pettersen dreier det seg om det polske firmaet Krisbau, som er engasjert i arbeidene med nye E18 og Drammensfirmaet Peab.

Ikke oppdatert

– Hos det polske firmaet oppdaget vi at stoffkartoteket ikke var oppdatert. Dessuten hadde ikke de ansatte tilgang til kartoteket.

– Hvilken risiko innebærer det?
– Det betyr at arbeidstakere jobber med kjemiske stoffer som de ikke vet om de skal beskytte seg mot. Dette ser vi på som meget alvorlige forhold, sier han.
På landsbasis manglet de ansatte ved 60 prosent av virksomhetene skriftlig informasjon på et språk de forstår.

– Det viser at arbeidsgiverne ikke har tatt på alvor den nye utfordringen i bransjen – at et økende antall arbeidstakere ikke snakker eller leser norsk, sier direktør i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen.

Kreft og etseskader

Hun betegner tallene som nedslående.
– Vi ser lite fremgang fra forrige aksjon i 1999. Bransjen er en betydelig forbruker av kjemikalier som kan gi luftveislidelser, hudlidelser, allergi, etseskader og kreft.

Mangler merking

Under aksjon ble det sjekket 700 kjemikalier, av disse manglet 16 prosent norsk merking. Det er et dårlige resultat enn aksjonen i 1999, da 12 prosent manglet slik merking.

I etterkant av aksjonen vil Arbeidstilsynet følge opp dårlige datablader overfor produsenter og importører. Disse vil få pålegg om utbedring. I ytterste konsekvens kan Arbeidstilsynet forby omsettingen av selve kjemikaliet.