Nedtur på brygga

- Etter uker med snømåking frister det med afrikanske rytmer fra kjøkkenet, sier Kniv til Karaffel. Brygga Restaurant lar globusen vandre når de bestemmer sine menyer. Fra mars og i tre måneder til ende skal det afrikanske kontinentet feires kulinarisk. Servitøren forteller at kjøkkensjefen har vært i Republikken Kongo og hentet inspirasjon.

Chilisjokk

- Menyen lover mat i en egen klasse, saftig brød og løvtynn carpaccio, sier Kniv og ser at Karaffel sliter med å få skåret over sine skiver rå oksefilet.

- Her må knivene kvesses, svarer Karaffel som savner parmesan på den klassiske forretten. Knivs Scampi pili pili holder heller ikke det den lover bortsett fra å være sterkere enn sterkest.

- Det saftige brødet er knusktørt butikkbrød og den limemarinerte salaten noen få rucolablader. Den spisse, pepperaktige smaken på ruccolaen har møtt sin overmann i pili pili!

En chilisjokkert Kniv har for lengst tømt vann- og vinglass. Den blide servitøren fyller glassene til randen med sin anbefaling, Bel Echo Sauvignon Blanc 2006, priset til tregangen av polpriser.

- Forrige gang jeg drakk denne spenstige vinen var den fra New Zealand, sier Kniv og blar i et lite vinkart som neppe vil tiltrekke seg vinelskere.

Vinkartet påstår at Bel Echo er fra Australia, men det er jo så nært at det må vi godta?

Middag på dansegulvet

Brygga Restaurant midt på brygga har mange vindusbord, levende lys og åpen gasspeis med imiterte vedkubber. Taket over det store dansegulvet, som dekker brorparten av restauranten, er utstyrt med lyspærer som gir både mat og spisevennene et mildt grønnskjær. Fiskegarn langs veggene, voksduker og pinnestoler gir restauranten et uformelt, men noe tavernaaktig preg.

- Det store lokalet bærer preg av å styres i mange ulike retninger, konstaterer Karaffel.

Knivs hovedrett Red Snapper Congo kommer flott anrettet på et stort bananblad, men fisken er så tørrstekt at den ikke kan fullføres.

- Dette minner meg om slik jeg tilberedte fisk i studietiden like etter jeg flyttet hjemmefra, sier Kniv skuffet. Fisken er først skinnstekt før den møter sin skjebne med ytterligere pannetid på den andre siden.

- De sprø bananchipsene servitøren lovet er trolig fra løsvektdisken i nærbutikken og langt fra sprø og delikate. Karaffels urtefylte kyllingfilet er saftig og god på smak, men kommer med samme tilbehøret som Knivs fisk.

Urte-og tomatconcassèen smaker kun pepper og kommer med store biter rå kålrabi. Den kremede spinatsausen minner mer om en hvetemelsjevning enn noe annet.

- Jeg har alltid store forventninger når jeg setter meg ved et restaurantbord, sier Karaffel og pirker i maten. Så langt kjenner jeg bare skuffelsen ta tak i meg.

Overraskelser til slutt

- Når enden er god er allting godt, trøster Kniv og vifter med et dessertkart rikt på adjektiver.

Søtmunnen Kniv går aldri glipp av dessert og bestiller Bryggas Konfektplett, full av overraskelser ifølge menyen. Karaffel står over dessert og besøker i stedet kveldens nest siste overraskelse; toalettene.

- Toalettet mangler både såpe og såpedispenser, sanitærbøttene er fulle og lukten lite tiltalende, sier Karaffel kort i det Kniv får servert kveldens siste overraskelse; desserten.

- De sjokoladetrukne kaffebønnene har et umiskjennelig hvitt belegg. Fudge, marengs og brente mandler er petit fours fra godtedisken, utbryter Kniv, lettere irritert over ikke å få tilfredsstilt dessertbehovet sitt.

- Regningen!, sier Karaffel og ser mot utgangsdøren.

En treretter, en toretter, en flaske hvitvin og kaffe kommer på 1166 kroner.

- Det hjelper ikke at menyen er spennende og servitøren blid når maten er så dårlig, sier Kniv og reiser seg fra bordet.

(Arkivartikkel fra 20.03.2009)