VIL BEHOLDE HELSESØSTER: Tonje Liverød, Jonas Almenning, Sigurd Eilerås, Benjamin Gran, Martine Oscarsen, Vegard Berg og Laureta Qyqalla på Kongseik ungdomsskole synes det er feil å kutte ut helsesøstertjenesten i ungdomsskolen i Tønsberg. Foto: Kirvil Håberg Allum
– Rått å forlate ungdommene
TØNSBERG: Fra høsten av forsvinner helsesøstertjenesten helt ut av ungdomsskolene i Tønsberg. Både helsesøstrene og elevene fortviler.
IKKE GREIT: Tillitsvalgt helsesøster Berit Chr. Stokstad er bekymret for Tønsbergs ungdomsskoleelever. Foto: Per Gilding
Mens eksperter understreker at skolen trenger andre yrker enn lærere for å ivareta elevene og skape et godt læringsmiljø, svarer Tønsberg kommune med å kutte ut et av få støtteyrker i ungdomsskolen.
Fra høsten forsvinner helsesøstrene ut av ungdomsskolen. Nedtrappingen har allerede begynt.
– I høst hadde vi helsesøster her to dager i uka. Nå kommer hun en gang i uka og fra høsten av skal tilbudet fjernes helt, sukker elevrådsleder Vegard Berg på Kongseik ungdomsskole.
– Det er smertefullt å forlate ungdomsskolen, sier Berit Chr. Stokstad, tillitsvalgt for helsesøstrene i Tønsberg.
Vanskelige spørsmål
– Helsesøstertjenesten er mye brukt. Vi har i snitt sju elever per besøksdag, forteller Stokstad videre.
Vanlige temaer ungdommene vil snakke om er:
- trivsel og miljø blant venner, på skolen og hjemme
- mobbing og utestengning
- samlivsbrudd og lojalitetskonflikter
- seksualitet og pubertet
- bekymring for medelever og venner
- fysisk og psykisk helse
- kosthold
Populær tjeneste
– En anonym spørreundersøkelse vi hadde i klassene, viste at halvparten hadde vært hos helsesøster og ikke vil at hun skal forsvinne, forteller Laureta Qyqalla, niendeklassing og medlem av elevrådet på Kongseik ungdomsskole.
– Ungdomsårene er en sårbar fase og ved å være tilgjengelige på skolen kan vi lettere hjelpe ungdommene på et tidlig tidspunkt. Vi kan også samarbeide med familie og andre instanser, sier helsesøster Stokstad.
Tiendeklassing Tonje Liverød mener det er viktig at helsesøstertilbudet fortsetter.
– Helsesøster er en annen person enn faglæreren, og har en helt annen kompetanse. Det er noe helt annet å snakke om vanskelige ting med en utenfra, fastslår hun.
Drar ikke til byen
I stedet for en helsesøstertjeneste man kan stikke innom på skolen vil ungdomsskoleelevene få fire helsesøstertimer i uken til disposisjon på helsestasjonen.
Men å dra til byen for å oppsøke helsesøster, har ikke ungdommene noen tro på
– Det kommer få til å gjøre. Det er mye mer tungvint, fastslår Tonje Liverød.
Mens helsesøstertjenesten kuttes i ungdomsskolen, styrkes den på de lavere trinn. Dette fordi politikerne har vedtatt tidlig innsats. Det vil si at man skal styrke tjenesten rundt barn fra 0-13 år.
– Våre totale ressurser strekker ikke til for å gjøre alt vi skal i forhold til barn og unge mellom null til 20 år. Når vi må prioritere de yngste mellom 0-13 år, går det utover ungdommen. Dette strider også mot Helsedirektoratets anbefaling til kommuner og fylkeskommuner om at skolehelsetjenesten skal styrkes, påpeker tillitsvalgt helsesøster Stokstad.
Saken skal til ny behandling i utvalget for barn og unge 4. mars.















