Rike på Gud

"Å, dette folk har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull"
(2. Mosebok, kap. 32, vers 31)
"Strekk aldri dine hender ut etter noe av det som jorden kan gi deg," skriver Kåre Johan Smith, den ubestridte lederen for Smiths Venners rundt 35.000 medlemmer. I fjor omsatte Den kristelige menighet (DKM) og den tilknyttede næringsvirksomheten for 240 millioner kroner. Minst.
Beløpet omfatter kun de av menighetens selskaper som det finnes offentlige regnskapstall for. Flere er så ferske at de ennå ikke har levert sitt første årsregnskap. Siden 2002 er det stiftet minst 30 norske aksjeselskaper som enten eies av Smiths Venner, eller har svært tette bånd til menigheten.
Forklaringen på den eksplosive etableringen av selskaper rundt Smiths Venner er naturlig, ifølge Tore Elias Aslaksen. Revisoren er tallknuser for flere av virksomhetene rundt menighetens stevnested på Brunstad og sitter sentralt i flere av styrene.
– Når vi har investert en milliard kroner her på Brunstad, trenger vi organisasjon og styring. Nå har vi vært i en overgangsfase, der det har kommet utfordringer som måtte håndteres fortløpende. Det har også påvirket måten vi har drevet på, og antallet selskaper, sier Aslaksen.
Virksomheten dreier seg om boligbygging og butikkhandel. Om kurs, konferanser og kultur. Om rideutstyr, båtbygging og konsulentvirksomhet. Og fremfor alt dreier det seg om eiendom, med Brunstad som juvelen i kronen.

"Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler." (Matteus, kapittel 6, vers 19)

På Brunstad er de jordiske skattene blitt enorme siden menigheten kjøpte den falleferdige gården for 75.000 kroner i 1956. Ifølge regnskapet for 2005 har Stiftelsen Brunstad Stevnested eiendeler for rundt 350 millioner kroner. Stiftelsen eier selve stevnesenteret. Resten av eiendommen tilhører menigheten selv, som har bokført eiendeler for en halv milliard. Den reelle markedsverdien er sannsynligvis enda større. Bare siden årtusenskiftet har vennene pløyd rundt 1 milliard kroner i form av penger og dugnad ned i det gamle gårdsbruket i Stokke.
De første årene bodde stevnedeltakerne i den gamle låven og i en enkel teltleir nede på sletta. Kontrasten til dagens stevnesenter og hytteby er enorm. Med plass til 7.500 mennesker i storsalen og teknisk utstyr og fasiliteter i toppklasse har "Verdens beste sted" et enormt potensial på kultur- og eventmarkedet.
Det vet vennene godt. De har opprettet selskapet Brunstad Conference Center (BCC) for å utnytte mulighetene kommersielt. BCC leier stevnesenteret av Stiftelsen Brunstad Stevnested. Alle som vil arrangere noe på Brunstad må leie av BCC, også menigheten selv.
– Å investere en milliard kroner i et anlegg en bare bruker 20-30 dager i året er krevende økonomisk. For å si det mildt. Derfor vil vi skjøte på økonomisk med arrangementsdrift. Jeg har ikke noe tro på at vi vil tjene masse penger på dette, men vi kan i alle fall få det til å gå rundt, sier Aslaksen.

"Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon."

(Matteus, kapittel 6, vers 24)
Fortsetter veksten i antall selskaper og eiendommer, vil Smiths Venner med tiden bli et kristent milliardkonsern. Bernt Aksel Larsen, som er en av de fire topplederne i menighetens styre på verdensplan, avviser på det sterkeste at det er Mammon som rår.
– Tvert imot. Alt vi bygger og driver er verktøy for menighetens arbeid. Vi har store barneflokker, og mye fokus på barne- og ungdomsarbeid. Vi ønsker ikke å samle kapital, men å skape arenaer for fellesskap i menigheten. Dette er katedral, ikke børs, sier 46-åringen.
Han pekes på som den viktigste arkitekten bak Brunstad og menighetens forretningsstruktur. Han mener Norges spesielle regler for statlig støtte til menigheter og frivillige organisasjoner er den viktigste årsaken til oppkjøp, dugnad og selskaper.
– Både i USA og de fleste europeiske land har tredjesektor en helt annen stilling. Vi i menigheten må selv sørge for å bygge det vi trenger. At det har vært en dreining mot kapitalplassering i menigheten, kan jeg motbevise 100 prosent, sier han.
Også Trond Eriksen er sterkt uenig i at menigheten har hatt en dreining mot det materielle. Gleden av å være med å skape noe er den viktigste drivkraften.
– Hadde vi ønsket å bli rike personlig, ville vi brukt tiden vår på noe annet enn menighetsarbeid, sier Eriksen.

Se hele oversikten over den kristelige millionbutikken i Tønsbergs Blads papirutgave eller kjøp avisen i PDF-format