KOS I KULDA: – Vi er sosiale røykere, fastslår Synne Bakkeng og moren Aase. To ganger i uken drar de på tur sammen, og koser seg med en røyk underveis. – Røykeloven er ok, men litt hysterisk, synes Synne.
– Røykeloven er litt hysterisk
Kuldegrader og røykelov til tross. Noen holder fortsatt fast ved sigaretten.
EN BLÅS PÅ PERRONGEN: Atle Hansen har røkt i 17 år, og har ingen planer om å slutte.
STERK VIFTE: I Fellesforbundets lokaler i Tønsberg står en røykebu. Viggo Hagen kan ta seg en røyk mens kollega Sten Bjørnø kan slå av en prat uten å kjenne røyklukta.
PÅ BYEN: Etter at røykeloven kom har røykerne mistet den sosiale biten ved røykinga og er nesten blitt som spedalske, mener Trine Juell (til høyre). Men utestedene har lagt til rette for røykerne med gode sofaer, pledd og varme. Verken datteren Rikke-Sofie Eriksen eller venninnen Marit Helen Kåring røyker, men de blir gjerne med Juell ut en tur likevel.
De siste røykerne: Aase og Synne Bakkeng, mor og datter, tar seg en blås ute selvom gradestokken viser ti minusgrader. Foto: Anne Charlotte Schjøll
Vestfold-røykere
■ I Vestfold røyker 27 prosent daglig viser tall fra perioden 2004–2008.
■ Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder røyking. Lavest ligger Oslo med 19 prosent, høyest Finnmark med 32 prosent.
Halvering av unge røyker
■ Hvert femte år siden 1975 er det gjort undersøkelser om tobakksbruk i ungdomsskolen.
■ Rundt 5 prosent av elevene sier i 2005 at de røyker daglig, og det er ingen forskjell på jenter og gutter. Fem år tidligere var det 10 prosent som røykte daglig.
■ Andelen som røyker daglig er nå den laveste som er målt siden undersøkelsene begynte.
Røykeloven
■ Formålet med «røykeloven» er å begrense helseskadene.
■ Å røyke passivt vil si å puste inn luft som er forurenset av tobakksrøyk. Passiv røyking øker risikoen for de samme sykdommene som aktiv røyking.
■ Når det gjelder retten til å puste i røykfri luft (vernet mot passiv røyking) er dette regulert i tobakksskadeloven § 12, den såkalte røykeloven. Den bestemmer at det skal være røykfritt i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. Dette betyr at det ikke skal være adgang til å røyke sigaretter, sigarer eller piper på de aktuelle stedene.
■ Hovedregelen om røykfri luft gjelder også møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet.
■ Fra 1. juni 2004 gjelder røykeforbudet også serveringssteder.
Røykfri-støtte
■ Det er gjennomført flere meningsmålinger om folks holdninger til røykfrie serveringssteder. Støtten har økt gjennom perioden som er målt, og i 2008 sa 88 prosent av befolkningen seg positive til forbudet.
■ I meningsmålingen i august 2008 sa 93 prosent at røykeforbudet på serveringssteder har vært vellykket.
■ 84 prosent av dagligrøykerne sier de synes det har vært vellykket.
Støtte til å skjule tobakken i butikkene
■ En lovendring gjør at røyk og snus ikke lenger skal være synlige på utsalgssteder fra 1. januar i år. Seks av ti er positive til lovendringen.
■ Seks av ti (63 prosent) sier at de er positive til at tobakkspakningene skal skjules i butikken for å unngå at den virker som reklame.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Helsedirektoratet
Det er minus ti grader denne vinterdagen, men mor og datter, Aase og Synne Bakkeng, lar seg ikke stoppe. De har benket seg på Esmeraldas uteservering for å kose seg og ta seg en røyk.
– Mor startet da det ble umulig å få tak i røyk under krigen. Da ble det et kick, fastslår Synne Bakkeng.
Aase røyker fem sigaretter om dagen, datteren Synne anslår at hun selv røyker sju daglig.
– For modellering, ler Synne og holder opp askebegeret for moren.
På kafeen.
Jeg så dem første gang i oktober måned. Det var blitt skikkelig kaldt. Ingen satt utenfor kafeene lenger. Annet enn disse to. To fargerike damer. Der ute satt de, godt plassert i kafeens utemøbler, lunt inntullet i etablissementets pledd. Hva gjorde de der, ute i kulden?
De røyket. Røyken fra sigarettene steg og steg opp mot den grå oktoberhimmelen. Det var så tydelig at damene nøt hvert trekk. Ingen spor av dårlig samvittighet.
To glade røykere. Et så sjeldent syn at det nå har blitt en artikkel om det.
For hvordan er livet blitt etter røykeloven. For røykerne?
Det viste seg at de to damene er mor og datter. Aase og Synne Bakkeng drar på tur sammen flere ganger i uka. Og da koser de seg med kaffe og røyk.
Aase på 89 år startet altså å røyke under krigen, da det ble vanskelig å få fatt i sigaretter. Synne smugrøykte første gang da hun var 16 år.
– Det var i sommerferien, bak kiosken på Fagerstrand på Nesodden. Savoy uten filter, mimrer Synne og forteller videre.
– Far røyket Pall Mall uten filter, i bilen og. Jeg kastet opp hver gang. Da han var 60 sluttet han tvert. Hadde vært hos doktoren og fant en flekk på bildet. Men det viste seg å være feil. Han begynte ikke igjen, likevel.
Synne tar et trekk av sin slanke, brune More-sigarett.
– Vi er sosiale røykere, fastslår hun .
– Vi koser oss med røyken og har aldri forsøkt å slutte.
Aase røyker Slim, lange tynne og hvite sigaretter.
– De er bare å få kjøpt i Øst-Europa og i visse tax-free butikker. Disse er kjøpt ved bymuren i Tallin. Det står jo påtrykket hvor farlig røyking er, men det språket skjønner vi ikke, ler Synne.
Mor og datter synes det er greit å røyke utendørs, når det blir skikkelig kaldt trekker Aase på seg pelsen.
– Røykeloven er ok, men litt hysterisk. Den påfører skam, og jeg er ikke begeistret for skyld og skam. Men at andre ikke må oppholde seg i røykfulle rom er fint, fastslår Synne.
På byen.
– Ikke ta bilde av meg!
Det er en sen kveld på byen. Foran restaurantene og barene står eller sitter røykerne ute i kulda. Men ingen vil snakke om det.
– Samboeren min vet ikke at jeg røyker.
– Mora mi vet ikke at jeg røyker.
– Datteren min vet ikke at jeg røyker.
Slik høres unskyldningene ut, gang på gang. Men Trine Juell står for det hun gjør. Hun drar pleddet godt rundt seg og trekker røyken ned i lungene. Hun koser seg med sigaretten, selv om hun vet det er farlig.
– Jeg ergrer meg over alle som skal skjule at de røyker. Jeg vil stå for det jeg gjør, fastslår hun.
– Jeg røyker alltid ute. Her har jeg et godt pledd, god varme og så er det hyggelig.
– Jeg ble pressa av røykeloven. Ja, faktisk startet det da barna mine begynte på skolen. De lærte og fortalte hvor skadelig og dyrt det var. Overfor dem har jeg sagt at jeg ikke er glad for at jeg røyker, men jeg er ikke formanende overfor dem. Ingen av barna røyker.
– Jeg røyker i hvert fall ti om dagen. Jeg startet da jeg var 15 og slutta da jeg var 16, så startet jeg igjen da jeg var 20.
Da jeg bodde i Oslo gikk jeg til en russisk lege som sa at «If you feel you guilty, you must stop.» Det er ikke sunt å ha dårlig samvittighet.
Datteren Rikke-Sofie Eriksen kommer smygende for å hilse på.
– Jeg vil ikke at foreldrene mine skal røyke, så da røyker jeg ikke selv, fastslår hun.
– Ulempene med røykeloven er at vi har mistet den sosiale biten. Nå blir en røyker nesten sett på som spedalsk, fastslår Juell.
På perrongen
På jernbanestasjonen står Atle Hansen og venter på toget med kaffe og røyk. Han har røyket i 17 år og har ingen tanker om å slutte.
– Jeg nyter å røyke, fastslår han og forteller at det finnes mange typer røyk:
– Vente-røyk, fest-røyk, nyte-røyk og viktigst av alt: Pils-røyk! På puben savner jeg å røyke, det blir mye løping inn og ut. Øl inne og røyk ute. Fram og tilbake. Litt slitsomt i grunn.
På jobben
I Fellesforbundets lokaler i Tønsberg har de hatt en helt spesiell røykebu siden 2004. Nå skal den ut, for de har blitt enige om å bruke pengene det koster å leie den på noe annet.
Derfor nyter Viggo Hagen nå en av sine siste sigaretter innendørs. Det gjør han i en røykebu som har tre vegger og en sterk vifte som trekker røyken og lukta rett opp og inn i et digert filter. Så snart Viggo Hagen trer inn i boksen starter motoren. Og han kan ta seg noen trekk uten at samtalepartner Sten Bjørnø lukter noe som helst.
– Det positive ved boksen er det sosiale aspektet. Røykerne og ikke-røykerne skilles ikke og vi kan ha pause sammen, mener eks-røyker Bjørnø.
– Men i det nye året blir det ut på gata eller ut med røyken, for Viggo Hansen.
