TITT TITT: Denne skapningen dukket opp i rekeposen som ekteparet Hope kjøpte. Den var på størrelse med en stor klinkekule.
Steffen fikk en tufs i rekeposen
NØTTERØY: Det er ikke alle som får med en ekte tufs på rekekjøpet.
– Den er veldig morsom. Vi følte at den tittet på oss. Det ser ut som den smiler litt også, forteller Steffen Hope.
Sist fredag skulle Steffen og hans kone Hanne ha rekeaften. Men noe stjal brått oppmerksomheten vekk fra rekene.
LES OGSÅ: Sjekk hva Hans Olaf fikk i garnet
– Artig skapning
– Vi skulle tine rekene på kjøkkenbenken, og det var da denne artige skapningen dukket opp. Den var ikke levende, understreker Steffen.
39-åringen skjønte ikke hva dette var for noe. Og ikke visste de om det var farlig å spise rekene som lå sammen med skapningen.
– Alle som har sett bilde av den lurer på hva i all verden dette er for noe. Hadde vi funnet denne skapningen sammen med kjøtt hadde vi ikke spist kjøttet. Men det er så mye rart som lever i vannet, at vi tok sjansen på å spise rekene, sier Steffen med et smil.
– Hva tror du det er for noe?
– Har ikke peiling. Men et slags bunndyr, kanskje. Et dyr som lever på havbunnen, mener Steffen Hope.
LES OGSÅ: Fant månefisk
Eksperthjelp
Vi sender bilde av skapningen til Havforskningsinstituttet i håp om å få svar på hva dette er for noe. Vi forklarer at skapningen er på størrelse med en stor klinkekule. Etter en liten stund får vi svar fra forsker Anders Jelmert. Han skriver:
– Det er jo alltid litt spennende å skulle «hive seg utpå» og prøve å bestemme noe en ikke har direkte tilgang til, og kan gjøre mer omfattende undersøkelser av. Jeg har heller ikke noen god størrelsesangivelse. Det er alltid nyttig å ta bilde sammen med fyrstikkeske eller et kronestykke, skriver han og fortsetter:
– Jeg har en mistanke om at dette ikke er én, men minst to organismer. Men jeg tar alle mulige forbehold, forklarer han.
– Jeg tror den tilnærmet kuleformede klumpen er brunalgen «Skolmetufs» (Sphacelaria cirrosa). Det er enda vanskeligere å si noe om «øynene», men det kan ligne på eggmasser fra et bløtdyr, f.eks. en snegl, ev. nakensnegl, skriver Jelmert.
– Du sier denne skapningen kan være to organismer. Har de «slått seg sammen» oppi rekeposen, eller hvordan havnet de sammen med rekene? Har du noen antakelser?
– Hvis min antakelse er rett, finnes det minst to muligheter:
1. At «eggmassene» er avsatt mens skolmetufsen satt på sin vert, vanligvis skolmetang, oppe i tangbeltet. Jeg har da antatt at denne «dotten» har blitt revet av og blitt ført ned på dypere vann.
2. At en snegl har «funnet» den avrevne skolmetufsen på dypt vann og «ment» at den var et velegnet sted å avsette «eggene» på.
For øvrig: Det finnes også andre mulige forklaringer på hva «øynene» kan være. Det finnes blant annet «gelatinøse» (bløte) mosedyr (Bryozoa) som i tidlige livsstadier kanskje kan minne om dette. Dessverre har jeg altfor liten erfaring med slike skapninger til å kunne si noe mer nøyaktig om dem, forklarer Jelmert.
LES OGSÅ: Dette fikk Anders i suppa
Tufs
Vi ringer og gir kortversjonen til Steffen og Hanne Hope:
– Vi vet hva dere fikk i rekeposen?
– Hva da?, spør Steffen.
– En tufs, svarer vi.
– En tufs, sier du?
– Ja.
– Det var artig, sier han og ler.
Farlig å spise?
Går det an å spise den, spør vi forsker Anders Jelmert.
– De fleste algene vi finner i fjæra er i prinsippet spiselige. Noen få, som søl og havsalat, smaker til og med godt rå. En forsiktig varmebehandling vil vanligvis bedre smaksinntrykket av de vanligste algene. Hvis det er egg fra snegl ville jeg heller ikke ha noe imot å spise dem når de er kokt. Men hvis det virkelig er mosedyr, vil jeg ikke anbefale å spise dette. Mosedyr kan produsere flere former for biologisk aktive substanser. Noen er giftige, noen har faktisk vist lovende resultater i behandling av kreft, men vi kjenner altfor lite til deres effekter og hvilke arter som produserer hva til at jeg vil anbefale å spise dette, sier Jelmert.















