Sykkelbruk opp da bommen gikk ned

Tønsberg ble i 1990 plukket ut til å være en av to sykkelbyer i Norge. Det skulle satses kraftig på tiltak for å få opp sykkelbruken. Store summer ble sprøytet inn i prosjektet og man satte i gang kampanjer for å få folk til å sykle.

Betydelig økning

Tross innsatsen, ble det en beskjeden økning i sykkelbruken. Fram til 2003 lå andelen sykkelbruk på mellom sju og åtte prosent. Men da bomringen ble satt opp i 2004 hentet flere fram sykkelen. Andelen økte til 11,5 prosent, like mye som i den tyske hovedstaden Berlin der det brukes store summer for å få opp sykkelbruken. Tønsberg ligger på norgestoppen i sykkelbruk.

– Jeg vil tro at de nye gang- og sykkelveiene på Kilen har bidratt til at prosentandelen har økt fra 2004 til nå, sier overingeniør Lars Olav Farstad i Statens vegvesen. Han mener også at den nye Kaldnesbrua har fått flere til å bruke sykkel.

Få bort hindringer

Undersøkelser viser at de fleste sykkelturene med bestemt formål er mellom tre og fem kilometer lange. Når turene blir lenger, er framkommeligheten svært viktig for at man skal velge sykkel framfor bil. Hindringer som rundkjøringer og veikryssinger kan bidra til at mange dropper sykkelen på de lenger turene.
– Rundkjøringer og sykkeltrafikk er ingen god kombinasjon, sier Farstad.

Sovende institusjon

Tønsberg kommune er fortsatt med i det landsdekkende sykkelbynettverket, men Sykkelbyen Tønsberg er i dag en sovende institusjon. Det sier overingeniør Jarle Krokeide i Tønsberg kommune.

– Når det ikke finnes midler, skjer det heller ikke mye, sier han. Faktisk stemte innbyggerne i Tønsberg og Nøtterøy bort en storstilt satsing på kollektivtrafikk da flertallet i en folkeavstemning i 2005 sa nei til veipakka fase II. I den lå det 300 millioner til kollektivsatsing.

Bilbyen Tønsberg

En erstatning er tiltakspakken for bedre framkommelighet for kollektivtransport og bil i Tønsberg området bestilt av Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy og som har vært til behandling i de tre kommunene.

Men pakken inneholder en rekke tiltak som det med ett unntak ikke er penger til å gjennomføre. Målet er å få innlemmet foreslåtte tiltak i nasjonal transportplan for 2010-2019. Det ligger inne i pakken tiltak som vil bedre sykkelframkommeligheten, men Ivar Ramberg (SV) i Vestfold fylkeskommunes samferdselsutvalg er ikke imponert.

– Vi er et u-land når det gjelder sykkelbruk, sier Ramberg. Han mener man må ta hardt i for å få økt sykkelbruk og viser til egne sykkelfelt, eget lyssystem, fjerning av farlige kanter og sørge for brøyting om vinteren.
Driftssjef Øivind Jacobsen i Tønsberg kommune kan berolige Ramberg.
– Brøyting og strøing av gang- og sykkelveiene har høy prioritet, nå som i sykkelbytiden, sier Jacobsen.

Kritiske punkter

Farstad medgir at det finnes en del kritiske punkter i Tønsberg-distriktet man bør gjøre noe med. Han nevner kryssingen ved rundkjøringen på Heimdal, deler av Farmannsveien, Mammutkrysset og rundkjøringen ved Kanalbrua på Nøtterøy-siden. Her tenker man seg en undergang lik den man har under brua på Tønsberg-siden.