System i røret

På et jorde i Hof ligger rundt 20 trailerlass med jernrør. I bakgrunnen summer gravemaskiner og lastebiler. De eter seg oppover Hof og har stødig retning mot Eidsfoss.
Inne på et nakent kontor like ved Hof kirke sitter Per Skalleberg og synes at det egentlig er litt trist at vinteren er over; det er så mye lettere å legge rør da. Per Skalleberg er anleggsleder for et av de største og mest langvarige byggeprosjektene i Vestfold. Det er 46 kilometer langt og halvannen meter bredt. Det er den nye vannledningen som Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) bygger.
– Arbeidet går greit, sier Skalleberg. Flere adjektiver nytter det ikke å få ut av anleggslederen.

Bedre vann

I noen år har vestfoldinger flest kunnet drikke Farrisvann fra springen. Ikke mineralvannet Farris, men vann fra innsjøen Farris ved Larvik. Etter kloring har det gått ned i vestfoldske struper.
Det var verre med reservevannkilden Akersvannet, vannet derfra er egentlig ikke egnet til drikkevann. Midt på 90-tallet besluttet VIV å tappe fra Eikern, som skal ha enda bedre kvalitet enn Farris. I 1997 begynte anleggsarbeidene ved Jarlsberg hovedgård. Siden har VIV gravd grøfter, lagt rør, gravd igjen og ofte lagt gang- og sykkelvei langs Bispeveien. I dag foregår arbeidet ikke langt fra Hof sentrum. I grøfta er det også lagt to kabelrør for strøm og telekommunikasjon, det ene er til fremtidig bruk.
– En utrolig god løsning å velge Eikern som reservevannkilde, mener Skalleberg.

Erstatning

Men det er ikke bare å legge en slange fra vannet som går fra Eidsfoss og langt inn i Øvre Eiker i Buskerud for å skaffe vestfoldingene bedre reservevann. Sånt må planlegges til minste detalj, anbud må innhentes.
Ikke minst må grunneierne langs traseen gi VIV tillatelse til å grave i hagen eller på jordet deres. Det er da VIV henter frem lommeboka og gir erstatning for tapt avling. I noen tilfeller er det også snakk om rent kjøp av grunnen.
– Vi har ikke møtt betydelige problemer, og vi har ennå ikke ekspropriert grunn, opplyser anleggslederen.
– Hvor mange penger er det snakk om til grunneierne?
– Vi har ikke full oversikt ennå, men det går med rundt syv millioner kroner til grunnkjøp og avlingserstatninger. Inkludert i summen ligger også utgifter til byggingen av 11 kilometer gang- og sykkelveier. Disse pengene får vi refundert fra kommunene. Røft regnet betaler VIV en million kroner til rundt 200 grunneierne fra Tønsberg til Eidsfoss.
– Hvordan går dere frem for å få lov til å legge rør over privat eiendom?
– Vi prater med grunneierne og foretar befaringer sammen med deres advokat. Vi betaler forøvrig advokaten deres, det er en fordel for alle parter å ha juridisk kompetanse til stede. Noen ganger har tillatelsen sittet langt inne, men det pleier å ordne seg, forteller Skalleberg.

Restriksjoner

Når vannledningen er på plass, har ikke grunneieren den samme friheten i traseen som før. På hver side av ledningen er det et restriksjonsbelte på 10 meter der det for eksempel blir ulovlig å sette opp bygg.
– Siden vi hovedsakelig legger vannledningen langs veien, eksisterer det restriksjoner fra før. Derfor har dette liten betydning, sier Skalleberg.


Det går med rundt syv millioner kroner til grunnkjøp og avlingserstatninger
Per Skalleberg, anleggsleder

Publisert onsdag 13. januar 2010 kl. 22:21.