Ta en potet

Har du gode forsetter om lage mer mat fra bunnen, men skvises av tidsklemme og korte ettermiddager? Ønsker du å samle familie og venner rundt ei dampende gryte av hjemmelaget høstsuppe?
– Da tenker jeg umiddelbart på Kjærlighetssuppe. Den er både velsmakende og enkel å lage. Og alle liker den, sier Kathrine Kleveland, leder i Norges bygdekvinnelag.
Hun har tatt suppeutfordringen på strak arm, og nå står hun på kjøkkenet sitt og kutter løk og poteter i terninger. Løpstikke har hun allerede hentet bak bryggerhuset på gården i Hillestad.
– Kjærlighetssuppa er en typisk sommersuppe, fordi vi bruker fersk løpstikke. Men om høsten og vinteren kan vi bruke løpstikke fra fryseren, bemerker Kleveland.

Kjærlighet til poteten. Potet er en av de viktigste ingrediensene i suppa som materialiserer seg i gryta bak henne.
Men navnet sitt har Kjærlighetssuppa fått av urten som brukes for å smaksette suppa, nemlig løpstikka, eller kjærlighetsurten.
– Hvorfor har nettopp løpstikka blitt kjærlighetsurten?
– Det har jeg ikke noe svar på. Men jeg pleier å si at man får spise kjærlighetssuppe, og se hva som skjer, sier Kleveland.
Det hun derimot har et svar på, er hvorfor hun lager kjærlighetssuppe. Og hvorfor vi burde spise mer potet.
– Kjærlighetssuppa er et godt eksempel på at det å lage mat fra bunnen ikke trenger å være noe hokus pokus. Jeg pleier å lage denne suppa om sommeren når vi har gjester. Da kan jeg sitte ute sammen med gjestene og skrelle potetene, sier Kleveland.

Potetmyter. Kleveland er leder av Norges bygdekvinnedag, og nylig deltok hun på NM i potetskrelling på Hamar. Arrangementet var et ledd i at 2008 er FNs potetår.
– Jeg har mye pent å si om poteten. Den er rik på næringsstoffer, og har holdt liv i oss nordmenn gjennom flere hundre år. Poteten kan bli viktig i fattigdomsbekjempelse, fordi den er så tilpasningsdyktig og enkel å dyrke, sier Kleveland, som synes det er synd at nordmenn spiser mindre poteter enn før.
– Det er en myte at det tar lang tid å koke poteter. Hvis du setter potetene klare i vannet før du går på jobb, og så skrur på platen med det samme du kommer inn døra om ettermiddagen, da trenger du ikke vente lenge på potene, sier Kleveland engasjert.
Bak henne surrer hakket løk fra egen hage.
– Løken skal blankes så vidt, så heller jeg på kraften, sier Kleveland og løfter på desimetermålet med kraft. Hun innrømmer gjerne at hun har brukt buljong denne gangen. Bygdekvinnelederen er riktignok opptatt av hjemmelaget mat, men er ikke religiøs når det gjelder kraft.
– Ordentlig kraft er selvsagt det beste, men det er ikke så mange som tar seg tid til det i dag. Jeg synes det er helt greit å bruke en buljongterning i stedet for kraft. Det er bedre å lage mat fra bunnen av, med hjelp av buljong, enn å lage ferdigmat, fordi man ikke rekker å lage kraft, sier Kleveland.

Metter godt. Ferdig servert har suppa en tykk konsistens. Løpstikka setter en helt spesiell smak.
– Både unge og gamle liker Kjærlighetssuppe fordi den har så mild smak. Vi pleier å spise den som et måltid midt på dagen, eller som en forrett, sier Kleveland.