BARE DAGER IGJEN: Frans Pleym gleder seg til skolestart - og kjenner noen sommerfugler i magen. På kalenderen nærmer det seg 18. august, dagen for skolestart. Foto: Harald Strømnæs

Teller ned til skolestart

TØNSBERG: Frans Pleym (fem og et halvt år) er klar for skolestart. Der skal han blant annet lære å skrive, vet han. – Jeg kan skrive is, bare ikke promp!

Annonse

KLAR FOR SKOLESTART: At Frans Pleym blir førsteklassing er ikke stort og nytt bare for ham. Det er det også for foreldrene. Mamma Yvonne og pappa Jannik skal være med på første skoledag. Storesøster Vilma har foberedt Frans godt på skolen. Foto: Harald Strømnæs

Annonse

Før sommeren var Frans på førskoledager på Træleborg skole. Der fikk han en kalender for å krysse av dagene som er igjen til skolestart.

Nå står Frans og krysser av for harde livet for å komme à jour etter ferien. På onsdag 18. august er det klistret en stjerne. Det er selve dagen. Dagen da Frans blir skolegutt på ordentlig.

Han er helt klar på hva han gleder seg mest til.

– Å gå på SFO, fordi der kan man leke.

Noen forskjeller mellom barnehage og skole tror han det er.

– Skolen er større.
– Når man spiser, får man ikke snakke.
– Hva er likt, da?
– At man leker.
– Hva lærer du på skolen?
– Litt om trafikk. Og å skrive. Jeg kan skrive is! Bare ikke promp…
– Hva er du usikker på?
– Lekser.

Mas gir prestasjonsangst

– Det er viktig å gi barna god informasjon om skolen, men ikke mase om skolestart. Da kan førsteklassingene få prestasjonsangst og grue seg, forteller rådgiver Anita Schjelderup i Tønsberg kommune.

Hun er selv førskolelærer og leder et utvalg som har laget en årsrutine for samarbeidet mellom barnehage og skole.

– Snakk med ungene og hør på hva de lurer på rundt skolestart. Barn kan ofte lure på praktiske ting som hvor doen er, eller hva de skal gjøre hvis de ikke skjønner hva noen sier. Lær barna at det er greit å spørre hvis de lurer på noe. Å spørre etter vann hvis de er tørste for eksempel, råder Schjelderup.

I stuen hjemme på Kaldnes sitter Yvonne og Jannik Pleym og kjenner at de har litt sommerfugler i magen før skolestarten de og.

– Vi har ikke snakket så mye med Frans om skolen, for vi vil ikke at det skal bli masete. Men vi har snakket en del oss imellom, forteller de.

Lært opp av storesøster

Frans har allerede trent litt på å være elev, for storesøster Vilma (sju og et halvt år) har lekt mye skole med lillebroren sin. Vilma er lærer, Frans er elev, og foruten en innføring i fagene, har Frans lært å sitte stille og ikke prate.

– Jeg har hørt mange morsomme undervisningstimer fra barnerommet, forteller mamma Yvonne. En time starter gjerne slik: «Ja, dere. I dag skal vi lære om …kunst og håndverk. Kan alle ta fram fargeblyanter?» Og så ender det med: «Da skal vi se hva vi har gjort i dag. Og den som har jobbet best i dag er – Frans!»

Være tålmodige

Foreldrene vil prøve å ta med den gode, rolige feriefølelsen inn i hverdagen.

– Vi må huske at Frans er ett år yngre enn Vilma var da hun startet på skolen i fjor. Han er født i desember og hun i januar, sier Yvonne.

– Vi har også snakket om at vi må være tålmodige og la Frans få lov til å være sliten, sier Yvonne.

Foreldrene synes det blir fint å få to skolebarn, men de vet at barnehage og skole på mange måter er to forskjellige ting.

– I barnehagetiden har man så god kontakt med de andre barna, med foreldrene og de voksne som jobber der. På skolen får vi mindre innblikk i hverdagen gjennom de voksne og må få mer fra Frans, sier Yannik.

Ikke vær redde for å spørre

– Foreldre må sette av litt ekstra tid til å snakke med barnet hver dag de første månedene. En reaksjon kan komme etter hvert, selv om den ikke kommer med en gang, forteller Anita Schjelderup.

– Spør SFO om hva som har skjedd. Spør om noe konkret, så har dere noe å snakke om.

SFO-personalet møter man hver dag ved bringing og henting. Men Shcjelderup mener foreldre ikke må være redde for å ta kontakt med læreren.

– Få telefonnummer og mailadresse og ikke vær redd for å bruke det, sier Schjelderup.

Ny sekk, nye ferdigheter

Hjemme på Kaldnes viser Frans fram den nye sekken sin og det flotte, nye penalet. Og så rommet da, som er pusset opp så det passer en skolegutt. Det er klart for nye tider. – Han er veldig motivert, sier mamma Yvonne Pleym.

– I ferien syklet han uten støttehjul for første gang. Og da han var ferdig med turen, utbrøt han: «Nå er jeg klar for skolen!», forteller pappa Yannik Pleym.

– Vi tenker at det viktigste for Frans er at vi bygger selvfølelsen hans godt opp, så han står godt i seg selv og tør for eksempel å ta initiativ til lek selv, sier Yvonne Pleym.

Anita Shcjelderup mener det er viktig å huske at det å begynne på skolen egentlig er en ganske hverdagslig ting.

– Alle har gjort det eller skal gjøre det, sier Schjelderup.