GOD TONE: Morten Juvet og Dorthe Herup setter stor pris på at Truls stikker innom sitt gamle hjem.
Truls fikk ny familie da han var 16 år
HOLMESTRAND: Han lærte kunstnerparet Morten Juvet og Dorthe Herup å spise taco. Han sørget for at huset fikk TV, og at fosterfar ble noen grå hår og en erfaring rikere ...
Fosterhjem
- I Vestfold vil det i løpet av året være behov for ca. 100 nye fosterhjem.
- I dag venter 12 barn under 13 år og 12 ungdommer på et slikt hjem.
- Potensielle fosterforeldre må gjennomgå et rekrutterings- og opplæringsprogram, et PRIDE-kurs. Det gir god grunnopplæring, og er også en måte å finne ut om det å være fosterhjem er noe for deg eller dere.
- Arbeidsgodtgjørelsen for fosterforeldre avhenger av barnets behov og alder. Minstebeløp er på 6.668 i måneden, og maksbeløp 39.606 kroner. I tillegg mottar fosterforeldre en utgiftsdekning på 4.550 for de minste og 6.720 kroner i måneden for de eldste barna.
Kilde: Seksjonsleder Ida Steinrem ved Bufetat Tønsberg fosterhjemstjeneste
– Jeg kunne ikke hatt en bedre oppvekst. Med varme i blikket, og smilet på lur ser Truls Krogh Warhuus (19) på sine fosterforeldre gjennom tre år.
– De har betydd mye for meg. Begge er trygge, åpne mennesker.
Dorthe og Morten trådte inn i livet hans da han hadde det som vanskeligst.
16-åringen Truls kom hjem fra et sju år langt opphold i Tunis, og hadde behov for stabile voksenpersoner rundt seg.
Han tok selv initiativet, og oppsøkte barnevernet. Først havnet han i beredskapshjem i Larvik, deretter gikk turen til Holmestrand. Truls medgir at han var noe skeptisk til å flytte til nordfylket.
LES OGSÅ: – Behov for 100 nye fosterhjem
Bedre og bedre
– Det er ikke bare å hoppe inn i en ny familie, sier han.
Da han gikk inn døra til den koselige gården, og fikk eget rom i annen etasje, slo han seg raskt til ro.
– Det ble bare bedre og bedre, sier han i dag.
Ekteparet Juvet/Herup hadde forberedt seg godt til sin viktige oppgave. De hadde gjennomgått et rekrutterings- og opplæringsprogram, PRIDE-kurset, i regi av Tønsberg fosterhjemstjeneste.
Deres egne barn, som nå er 30 og 32 år, hadde for lengst forlatt redet. Begge hadde overskudd og lyst til å få en ungdom i huset igjen.
Fosterhjemstjenesten i fylket etterlyste flere fosterforeldre. Dorthe og Morten tok oppfordringen. Samtidig så de på oppgaven som en jobb og en god inntektskilde.
LES OGSÅ: – Jeg har alltid en familie å komme hjem til
En bestemt gutt
Nå har det gått tre år siden Truls inntok livet deres som et friskt pust. De har ikke angret en dag.
– En gutt som visste hva han ville. Han skulle bli rørlegger, sier billedkunstneren Morten Juvet.
Imponerte, og med morgentrette blikk, fulgte han og kona med på 16-åringens faste rutiner:
– Han sto opp hver dag klokka seks. Smurte matpakke, og tok bussen til Tønsberg hvor han gikk på videregående.
Nye dufter
Livet forandret seg på gården i Holmestrand. Inne på kjøkkenet duftet det noen dager av taco, en rett som Truls introduserte. I stua kom TV-en på plass.
– Ja, vi jenket oss, alle sammen. Det ble en både positiv og krevende tid. Vi behandlet ham som vårt eget barn, med grensesetting og oppmuntringer, forteller Morten.
– Hva lærte dere?
– Vi lærte mye om oss selv, fikk oss noen aha-opplevelser og mange nye impulser. En tid jeg ikke ville ha vært foruten.
Fosterforeldrene ønsker å rose barnevernet i Horten for godt samarbeid og trygg oppfølging.
For noen måneder siden flyttet Truls, som er blitt 19, for seg selv, i egen leilighet ikke langt unna. Han skal bygge videre på den trygge grunnmuren fosterforeldrene ga ham. Truls stortrives som lærling i en rørleggerbedrift, og regner med å ha fagbrevet om et år.
– Det ble veldig tomt da han dro, sier Dorthe, og ser bort på den lysluggede ekstrasønnen.
Sterke bånd
Båndet mellom de tre er sterkt, og vil vare livet ut. Truls er stadig på besøk med bilen, som han kjøpte for egne penger på 18-årsdagen.
– De har gitt meg og lært meg så mye, ikke minst om åpenhet og ærlighet, sier Truls.
Han ser ikke bort fra at han om noen år selv vil tre inn i den viktige rollen som fosterfar.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en 
