Vått og vilt værvarsel

• Årsnedbøren kan øke med 20 prosent.
• Vinternedbøren kan øke med opptil 50 prosent
• Antall dager med døgntemperatur over 20 grader kan øke med én måned
• Mulighet for langvarige tørkeperioder sommerstid
• Antall dager med snø reduseres med 1-2 måneder
• Gjennomsnittlig årstemperatur forventes å øke med 2-5 grader
• Vintertemperaturen øker med 3-6 grader
• Fra 30 til 90 cm havstigning
• Sannsynligvis små endringer i vind

Værvarselet gjelder for de neste 90 årene. Årets iskalde og snørike vinter i sør stopper ikke forskernes kraftige advarsel.

Se også bildeserien Vestfold under vann

– Det har utvilsomt skjedd en endring i klimaet i Norge over de siste 100 årene.

Det sier professor ved Bjerknessenteret i Bergen, Helge Drange, og viser til at nedbørsmengdene har økt med rundt 20 prosent og den gjennomsnittlige årstemperaturen har økt med like under én grad.

– Når vi ser fremover, ser vi at denne utviklingen vil akselerere. Og det er umulig å forklare disse endringene uten å inkludere økningen av klimagasser i atmosfæren, sier han.

Rekordnivå

At vintertemperaturen gjennomsnittlig kan øke med 3 til 6 grader i løpet av dette århundre, kan synes kjærkomment etter årets lange og harde vinter. Global oppvarming er ikke det heteste temaet for en forsker å fronte akkurat nå.

– Vinteren vi har hatt i år er helt eksepsjonell. Det skjer en gang iblant at lavtrykkene fra sørvest svikter oss. Det skjedde også vinteren 1995-1996. Dette er et værfenomen og endrer ikke det faktum at den globale temperaturen er på rekordnivå. At vi har det kaldt, betyr bare at andre har det unormalt varmt, sier han, og viser til at januar og februar 2010 er blant de varmeste vintermånedene på global skala siden de instrumentelle målingene startet midt på 1800-tallet.

Varm klode – kalde føtter
Tønsbergs Blad ser på hvordan globale klimaendringer påvirker lokalsamfunnet vårt.
Anja Jasinski Wright	Marie Olaussen
Tips oss!

Mindre sårbare

For å møte den nye våtere, villere og varmere klimafremtiden, råder Drange kommunene til å begynne tilpasningen nå.

– Flere byer har kommet nokså langt allerede, for eksempel Fredrikstad og Bergen. Det er gjerne byer som har opplevd flom eller værulykker gjentatte ganger som er først ute med tiltakene. Det er først når vi står med vannet opp til knærne, at vi vil handle.

– Hva bør kommunene gjøre?

– Jeg ville fokusert på at havet stiger. Og hvordan man skal håndtere økende nedbørsmengder. Kommunene må gjøre seg mindre sårbare. I praksis betyr det blant annet etablering av parkanlegg i byrommene, oppgradering av vann- og avløpssystemer, og en bevisst utbyggingspolitikk.

– Økonomisk sett er det å tilpasse seg tidlig både bedre og billigere for kommunene. Det er dårlig planlegging å bygge ut i områder som står i fare for å bli oversvømmet av flom. Kommunepolitikere og byråkrater har et ansvar for å se fremover. Alle må bidra og alle har et ansvar for å redusere utslippene av klimagasser. Heldigvis har vi tid til å forberede oss. Hvis vi begynner nå.