– Vet noe mer om barnebarnets død

Det sier mormor til den åtte år gamle gutten som døde i sitt hjem i Andebu 2. februar 2005.

I går morges reiste hun og ektemannen til Tønsberg for å få en rykende fersk dom i straffesaken mot deres svigersønn som var guttens stefar.

Seks års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge, lyder dommen mot en 36 år gammel Sandefjord-mann.

Stått på og kjempet

– Få dager etter at gutten døde ringte jeg lensmannen og ba om å få komme og bli avhørt, sier mormor når Tønsbergs Blad møter henne og ektemannen like etter at de har mottatt kopi av dommen.

– Dommen gir meg noen svar, men det er mye som ikke er kommet frem, sier mormor som ikke hadde fått finlest dommen når hun snakker med Tønsbergs Blad.

Politiet ville henlegge saken som intet straffbart forhold og statsadvokaten henla saken grunnet bevisets stilling.

Mormoren forteller at hun og guttens far ikke godtok at barnebarnet ikke hadde vært utsatt for noe straffbart. Til slutt omgjorde Riksadvokaten henleggelsen og besluttet at stefaren skulle tiltales for legemsbeskadigelse med døden til følge.

– Hvordan har du orket å stå på og kjempe?
– Det er det eneste jeg har levd for, kjempet og kjempet for å få vite hva som skjedde.

Hun hevder at politiet gjorde en hårreisende dårlig jobb.

– Dette må ikke skje igjen, sier hun.

– Jeg burde reagert

Et par uker før gutten døde var han innlagt på sykehuset i Tønsberg. Han hadde store skader i hodet.

– Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke reagerte da vi så hvordan han så ut. Sykehuset gjorde en feil når de så hvordan guttungen så ut, sier morfar.

De forteller at gutten var redd stefaren.

– Mommo, neste gang reiser bare vi, sa han etter at vi, moren og stefaren var på ferie i Danmark i 2004, forteller mormor.

Gravstenen ble fjernet

Mormor sier at hun finner det sårt at det ofte "skjer noe" på graven på kirkegården.

– Der må de få lov til å ligge i fred, sier hun og forteller at mens rettssaken pågikk i Tønsberg tingrett ble det fjernet høstlyng og mose som hun hadde plantet på graven.

En periode var også gravsteinen borte. Nå er den på plass igjen. Mormor forteller at ting som guttens klassekamerater har satt der, er blitt borte.

– Enten er jeg, mannen min eller sønnen vår på gravstedet hver dag. Det er så vondt når du ser hva som blir gjort, sier mormor.

Ikke skremt av anke

–Hva synes dere om dommen på seks års fengsel?
– Seks år er skremmende. Han var en forsvarsløs unge. Jeg har ikke ord, sier mormor.

– Hovedsaken er at han får straff, tilføyer morfar.

– Hvordan ser dere på at saken kan bli anket til lagmannsretten?
– Helt greit, det er så mye jeg skulle sagt i retten som jeg ikke fikk sagt. Det kan jeg få sagt hvis saken kommer opp i lagmannsretten, sier mormor.

Ingen kontakt med datter

Etter at barnebarnet døde har foreldrene hatt lite kontakt med datteren og nå har de ikke kontakt.

– Det er tre og et halvt år siden jeg har snakket med henne, sier faren.

Moren sier at hun fikk snakket litt med henne en gang hun oppsøkte henne.

– Kan dere forsones?
– Ja, det er fullt mulig, sier foreldrene.

Gutten som døde var deres eneste barnebarn. Deres datter og hennes mann, mannen som nå er dømt, venter barn i januar.