– Gressbanen må lære av Løveid

Han mener det er enormt mye å spare og sier Grassbanen kan varmes opp for 40.000 kroner i året, mens kommunen har brukt over 300.000 i løpet av seks uker i vinter.

Jord og solvarme

– Jord og solvarme er tingen, som er en fundamental annerledes måte å varme opp en kunstgressbane på i forhold til Tønsberg kommunes oppvarming av Tønsberg gressbane, sier Nesse.

Godt prosjekt

Det er et godt prosjekt som Flint har, en helt fundamental forskjell fra kommunens oppvarming av Gressbanen. Dessuten langt rimeligere.

– På Gressbanen varmes banen opp av energikilder som gir store utslipp av klimagasser, sier han.

Flintbanen varmes ifølge Nesse av jorda kombinert med solvarme.

– Det eneste de trenger for å drifte dette er litt strøm for å drive en varmepumpe. Med minimalt utslipp av klimagasser i forhold til det en slipper ut på Gressbanen, sier han.

Han sier Flint-anlegget er et lysende godt eksempel på hvordan en kunstgressbane kan varmes opp med minimale utslipp.

Mye å spare

– Men først og fremst er det mye rimeligere å drifte Flint-anlegget.

Flint bruker ifølge Nesse cirka 40.000 kroner pr. år i energiutgifter.

– For hver kWh elektrisitet de putter inn i anlegget, får de ut 18 kWh i form av varme, sier han.

Varmen kommer fra grunnvarme (borehull) og solvarme som samles opp av vannrørunder gressmatta.

– Varmen fra sola samles opp og magasineres i borehullene for bruk gjennom vinteren. Anlegget gir så mye varme at det på sikt er aktuelt å selge varme til intstiusjoner i nærmiljøet, sier Nesse.

Tønsberg gressbane har ifølge Nesse de samme mulighetene, men i tillegg har de også mulighet til å hente overskuddsvarme fra ishallen i Messeområdet like i nærheten.

- Å drive Tønsberg gressbane på den måten de driver i dag er dårlig klimapolitikk, dårlig fotballpolitikk og dårlig økonomipolitikk. De gode alternativene finnes i nabolaget, sier Nesse.

Først og fremst er det mye rimeligere å drifte Flint-anlegget